Om Grøss-medaljen og Arkitekturopprørets Hederspris

«Grøss-medaljen skal tildeles det nybygget som er styggest og mest skjemmer sine omgivelser. Arkitekturopprørets Hederspris skal gis til et vakkert og veltilpasset nybygg som innbyggerne verdsetter»

I Norge finnes det flere etablerte arkitekturpriser med den hensikt å hedre god arkitektur. Felles for disse er at prisvinnerne velges av arkitekter og andre i bransjen. Det finnes oss bekjent ingen pris hvor nominasjon eller valg av vinner foretas av befolkningen. Borgernes synspunkter kommer derfor ikke til uttrykk.

En annet problem med de etablerte prisene, er at det estetiske aspektet ved arkitektur spiller en underordnet rolle som kriterium. Valg av nominasjoner og vinnere begrunnes som regel med utgangspunkt i funksjonalitet, integrasjon, fornyelse, og lignende.

Vår opplevelse er at dette står i kontrast til hvordan brukerne opplever arkitektur. Vi hevder at estetikk og opplevelse av skjønnhet står helt sentralt i den menige kvinne og manns møte med det skapte i offentlige rom. At arkitekturpriser neglisjerer dette aspektet, tror vi er en viktig forklaring på hvorfor allmennheten viser liten interesse for slike priser.

Hensikten med å etablere Grøss-medaljen og Arkitekturopprørets Hederspris er å adressere nettopp dette. Grøss-medaljen skal tildeles det nybygget som er styggest og mest skjemmer sine omgivelser. Arkitekturopprørets Hederspris skal gis til et vakkert og veltilpasset nybygg som innbyggerne verdsetter.

Alle innbyggere kan nominere kandidater til prisene. Prosjekter som er fullført samme kalenderår, eller året før, kan nomineres.

Nominasjonslisten vil sorteres av tillitspersoner i Arkitekturopprøret som setter sammen to lister med omkring ti kandidater i hver kategori. Gruppen skal utarbeide tekster og finne fram representative bilder av kandidatene. I sorteringsarbeidet skal antall ganger et bygg er nominert være tungtveiende, og nybygg i tradisjonell stil blir særlig prioritert blant kandidatene til Hedersprisen.

Vinnerne blir deretter kåret gjennom en folkeavstemning hvor alle kan stemme på én kandidat i hver kategori.

Til Grøss-medaljen er det ikke lov å nominere eneboliger, hytter og andre type bygg hvis nominasjon vil kunne medføre negativ oppmerksomhet mot private enkeltpersoner og familier. Større boenheter som blokker og rekkehusprosjekter der boligeierne som regel ikke har innvirkning på byggets eksteriørmessige utforming, kan nomineres.

Hensikten med å etablere disse to prisene er først og fremst å bringe befolkningens stemme inn i debatten om arkitektur og stedsutvikling. Men samtidig ønsker vi å både skremme og inspirere offentlige beslutningstagere, utbyggere og arkitekter til å prestere bedre. Ved å vise prosjekter som er særlig mislikt – og særlig likt! – tror vi Arkitekturopprøret kan stimulere bransjen til å bygge bedre.