Grøss-medaljen og
Arkitekturopprørets
Hederspris 2026

D-blokka i Nye Regjeringskvartalet, Oslo

En plass med en vanskelig forhistorie, en uryddig arkitektkonkurranse hvor vinnerkontoret var med på å lage konkurransereglene, en utnyttelsesgrad vi ikke har sett siden The Matrix gikk på kino – mange faktorer jobber mot det nye regjeringskvartalet. Likevel kunne de involverte forsøkt å skape noe vakkert på en av landets mest sentrale tomter.

I stedet har den store gråheten fått dominere prosjektet fullstendig. Den eksklusive Iddefjordsgranitten, kjent blant annet fra Vigelandsparken, er slipt ned til noe så flatt og homogent at den ser ut som billig betong. Vår tids etterkrigstids-nostalgi har resultert i manglende oppbygning av fasaden, og får den til å se ut som en parodi på idealet om sosialdemokratisk arkitektur – dette er likhet dratt ut i det kjedsommelige.

Den dominerende, harde formen fremstår særlig kald og truende i møtet med vakre naboer som Finansdepartementet og Møllergata politistasjon. Demokratiets høyborg i Norge hadde fortjent noe bedre.Arkitekt: Team Urbis med Nordic Office of Architecture
Utbygger: Statsbygg

The Box, Stavanger

Bane NOR fortsetter sin offensiv mot norske byer og tettsteder, som de fyller med stygge nybygg i stedet for fungerende toginfrastruktur. I år er det «The Box» som er Bane NORs kandidat i denne kategorien. Navnet er ærlig – «The Box» både ser og høres ut som bygget er fløyet inn fra en parkeringsplass i Houston – Stavangers vennskapsby i Texas.

Denne pilledosetten av en bygning minner oss kanskje om å donere til blodbanken, men gir ellers lite tilbake til omgivelsene sine. Andre forretningsbygg kan ofte by på samfunnsnyttige forretningslokaler for en billig penge, et interessant omriss som reflekterer former i den naturlige horisonten, eller kanskje et fint torg eller park. Dette rælet av en kasse er derimot seg selv nok, og får oss til å angre på at vi noen gang nevnte at flere farger i arkitekturen kunne være en god idé.Arkitekt: Norconsult
Utbygger: Lagårdsveien Utvikling (K2 Stavanger og Bane NOR Eiendom)

Comfort Hotel, Grimstad

Petter Anker Stordalens hotellkjeder har lenge vært gode forvaltere av gamle bygninger, og har restaurert alt fra postkontor og bygårder til kontorbygg til ny bruk i form av sjelfulle hoteller. Når de skal lage nybygg går det imidlertid galt, hver eneste gang.

Dette nye hotellet i Grimstad synes å være inspirert av Grøss-vinneren i 2023, Hotell Moxy i Tromsø. Fellesnevnere som fravær av myke former og utsmykning, ødeleggelsen av en naturtomt, umenneskelig skala, fullstendig frakobling fra den lokale byggeskikken og en fasade som klarer å være både rotete og kjedelig på samme tid; alt dette er elementer som går igjen i mange nye hoteller.

Alternativet ville vært å la seg inspirere av det som tross alt finnes av gode nybygde eksempler, og av den flotte arkitekturen og byformen langs Sørlandet. Grimstad er kjent som en sommerby, men her er det oktober hele året.Arkitekt: REN Arkitektur
Utbygger: Campus Hotel

NRK, Holtermanns veg, Trondheim

En gang i tiden representerte nye statlige bygninger rundt om i landet det ypperste innen byggekunst og ambisiøs samfunnsutvikling. Nå er imidlertid tendensen at staten bygger minst like trist og uengasjert som de griskeste private blokkutbyggerne, og det nye Trondheimskontoret til NRK er intet unntak.

Kringkastingen syntes det ble stressende å pusse opp gamle kontorer, så bygningen på Tyholt ble solgt for å rives og erstattes med boligblokker. Samtidig rev de et par verneverdige trehus ved den tradisjonelle ankomsten til byen sydfra, og satte opp noen betongblokker med påhengte fasader og nok solskjerming til å skyggelegge Gran Canaria. De klassiske trekkene til den post-modernistiske jernbanebroen rett ved siden av følges ikke opp i den nye arkitekturen, ei heller presedensen i fine trebygg som hagebyen på baksiden, eller ærverdige Lerchendal hovedgård litt lenger oppe i gaten. Det eneste positive trekket finnes i forsøket på en definert forplass og noe variasjon i fargebruken, men dette holder ikke. Staten må la seg representere med bedre bygninger enn dette.Arkitekt: PIR2
Utbygger: Entra og NRK

Lillesands sparebank

Kun det billigste var godt nok da det skulle bygges nytt i Lillesands vernesone: Her møtes sementplater, hurtigvokst trevirke og profilløse takflater for å skape en ny og hvitskurt helhet midt i en av kystens søte småbyer. Til store protester fra Fortidsminneforeningen og mange av Arkitekturopprørets medlemmer skred arbeidet frem uten nåde.

Vinduene gaper mot oss uten oppdeling eller innramming, takutspringet er minimalt, betongen er eksosgrå og landskapsarkitekturen er like inviterende som en spikermatte. Dette har ikke bare fått aksept fra Riksantikvaren, men også blitt heiet frem av ukritiske politikere og arkitekter lokalt. Å finne en balanse mellom stedsidentitet og moderne funksjon er ikke alltid like enkelt, men her har verken arkitekt eller byggherre gjort noe for å skape en vennlig tilstedeværelse i bybildet. Vi får håpe at neste ombygging kan bøte på noe av skaden, når fremtidens vær på uunngåelig vis trenger gjennom nyfunkisen.Arkitekt: Marius Egeland Arkitekter
Utbygger: Lillesands sparebank

Kirkens hus ved Oslo Hospital

På en av byens mest historiske tomter, hvor det har vært drevet kirkelige og ideelle aktiviteter gjennom snart tusen år, har det dukket opp et voldsomt nybygg som ikke ønsker å underordne seg disse klassiske omgivelsene. I stedet lekes det med minimalisme og murstein, hvor ikke-bærende vegger er forsøkt variert på alle andre måter enn å gå i visuell dialog med det gamle.

Den impresjonistiske maleren Monet laget bilder som gir mening på avstand, og oppløses når du kommer nær. Dette bygget er en «omvendt Monet» – på nært hold har det noen fine detaljer, men på avstand blir det bare smørerier. Den norske folkekirken har lenge holdt seg med rådgivere som heller vil at man skal bygge utfordrende og nytenkende enn tiltalende og tilpasset. Kanskje kan dette mislykkede byggeprosjektet være utløsende for at de legger fra seg Duplo-klossene og tenker ut en ny strategi.Arkitekt: Transborder Studio
Utbygger: Stiftelsen Oslo Hospital og Clemens Eiendom

Spro Havn, Nesodden

Etter at pukkverket på Spro ble nedlagt og sommergjestene på Nesodden ble til fastboende bilpendlere, oppstod det en tanke om at det gamle stenbruddet kunne forvandles til et vakkert sjønært boligområde. Sjønært ble det, det skal de ha.

Dette er nok et eksempel på at ikke engang Norge har tilstrekkelig vakker natur til at man kan bygge hva som helst og kalle det stedsutvikling. Blokkene ramler nedover fjellskrenten med minimalt av berøring mot terrenget, de har harde kanter og overflatene varierer mellom femti nyanser av gråbrunt. Det mest overbevisende motargumentet mot kritikken av utbyggingen har vært den gode pizzarestauranten. Men vi har vært i Italia og vet at man kan steke pizza i vakre bygninger. Det bør Nesodden prøve neste gang.Arkitekt: LINK Arkitektur
Utbygger: Merkantilbygg, Bolig & Eiendomsutvikling og Hersleth Eiendom

Pilar Bjerke, Oslo

For noen år siden gikk et boligprosjekt i Milano med navn Bosco Verticale sin seiersgang på sosiale medier, med hengende trær og busker fra balkongene. Boligblokken på Bjerke ble presentert som noe lignende, men sluttresultatet er noe ganske annet. Dette er en ferdigforslummet bygning ute fuglekvitter og piletrær. Vi registrerer billig platekledning, kjedelig geometri og ikke en italiensk busk i sikte.Arkitekt: A-lab
Utbygger: Stor Oslo Eiendom

Statens hus, Nordfjordeid

Nordfjordeid er et koselig, lite strandsted i tidligere Sogn og Fjordane fylke, nærmest som en landsby med vestlandske trehus og velstelte rosebusker. Her, ved en arm av den naturskjønne Nordfjorden, syntes pilotprosjektet «Statens hus» at det var riktig å sette av elleve korte måneder til å smelle opp en gulsvart kasse i materialer som bare blir styggere for hver dag som går.

Utbyggeren bak det hele var en gang idrettshelt, men nå har Bjørn Dæhlie altså blitt en av landets mest uansvarlige eiendomsutviklere. Man skulle tro at noen gode uker i Lillehammer i 1994 hadde lært ham litt om ansvarlig byutvikling, men her er det ingen forsøk på å skape noe vakkert eller veltilpasset. Fra dag én har dette sett ut som en forlatt asbestfabrikk fra 70-tallet, og det kommer bare til å bli verre. Neste gang bør både lokalpolitikerne og leietakerne stille høyere krav.Arkitekt: Besseggen Arkitekter
Utbygger: Sisa Invest

Skollebakken 1, Ulsteinvik

Nok en gang beviser offentlige myndigheter at alt som står dårlig til i arkitekturen ikke kan skyldes på hensynsløse kapitalister. Her er det nemlig kommunen selv som har bygget omsorgsboliger uten et gram omsorg i formgivningen. Prosjektet var visstnok tenkt å skape gode møteplasser, men alt av arkitekturpsykologisk forskning viser oss at spontane møter og hyggelige hverdagssamtaler nesten forsvinner når gatene ikke bebygges med pen arkitektur.

Hele første etasje på disse boligene er en hermetisk lukket betongboks, som skriker fengsel og brutalitet lang vei. I etasjene over blir det knapt bedre, med en absurd fasade som ser ut som verdens tørreste marmorkake og avsluttes med de slappeste takvinklene som noensinne har vært observert på Vestlandet. Vi håper at området utvikles videre i mer klassisk ånd, og mindre basert på feberdrømmer fra 80-tallet.Arkitekt: ON Arkitekter
Utbygger: Ulstein kommune

Campus Ullevål, Oslo

Det latinske ordet «campus» ble i moderne tid først tatt i bruk i USA, der nyopprettede universiteter lånte ambisjoner, begreper og arkitektonisk stil fra antikkens verden for å skape verdige rammer for opplæring i den unge nasjonen. Senere har begrepet dryppet nedover i samfunnmaskineriet via sykehusområder og næringsparker, før det til slutt landet i en haug med kvikkleire ved siden av Oslos Ring 3, i form av noen gråslitte flytteesker som visstnok er mange oppegående menneskers arbeidsplass.

For det første må vi bare gratulere med hvordan de som bygget dette har oppnådd å få dyrt treverk i fasaden til å se ut som billig elementbyggeri. Ellers er mye etter den strengmodernistiske boka: Vinklene – skarpe og spisse. Fargene – fraværende. Takene – flate som en plen i New Jersey. Kontrasten blir ekstra stor når man ser kolonihagehusene i forkant. De er også enkle bygninger fra en moderne tid, men fremstår utrolig mye vennligere fordi de tar i bruk velkjente virkemidler fra tradisjonell arkitektur. Her kunne også vår tids arkitekter lære noe.Arkitekt: Schmidt Hammer Lassen
Utbygger: Aspelin Reitan Eiendom og NGI

Hagegata 45, Oslo

Det idylliske strøket på Kampen i Oslo har vært utsatt for mange arkitektoniske prøvelser etter at det ble populært på slutten av 1900-tallet. Alt fra store betongblokker og diverse tegleksperimenter til eneboliger i form av trekasser har fått seile inn mellom sveitserverandaer, profilert murstein og gotiske vinduer, ofte med velsignelse fra både politikere og antikvariske myndigheter. Samtidig har det vært mange ærlige forsøk på å lage nybygg som tilpasser seg med materialer, form eller stil. Huset som arkitekt Tor Austigard har bygget til seg og sin familie er blant de beste av dem.

Dette nybygde byhuset i Hagegata, kalt Kero House, føyer seg fint inn i rekken av murgårder og småhus i bydelen. Tegltaket, den pussede fasaden med profilering og gesimser, tradisjonelt metallarbeid og oppdelte vinduer er gode bidrag til gatelandskapet. Samtidig har det sin egen vri på vår tids klassiske tendens, med figurativ utsmykning i form av frosker, mange skråvinkler, elementer av japansk arkitektur og en avslappet asymmetri. Huset har vakt stor begeistring både i det offentlige rom og i sosiale medier, og viser at veien videre for klassisk arkitektur kan bli morsom, hyggelig og variert.Arkitekt: Tor Austigard
Utbygger: Tor Austigard

Rosehaven, Drøbak

Noen ganger går mange ting bra i ett og samme prosjekt. Her har en byggherre med gode hensikter tatt imot kompetente råd, hatt et godt samarbeid med kommunen og attpåtil funnet dyktige håndverkere.

Rosehavens syv hus har en perfekt balanse mellom sammenheng og variasjon. Alle husene er preget av omgivelsene i Gamle Drøbak, med detaljer som tegltak, profilerte panelvegger, drøbakstakittgjerder, sprossevinduer og saltak. Samtidig er ingen av husene helt identiske. Små sprang i fasadene, endringer i størrelse i de to rekkene, fargebruken og plasseringen gjør at det heller ikke blir for homogent. Tomten er godt utnyttet, og kunne kanskje vært gitt noe mer i retning kvartalstruktur, men alt i alt er dette et virkelig forbildeprosjekt. Husene har solgt svært godt, og vi håper at utbyggere i resten av landet vil la seg inspirere av det lille mirakelet i Frogn.Arkitekt: QDP Arkitekter
Utbygger: Overskott Eiendom

Ballerud Hageby, Bærum

Arkitekturopprøret blir noen ganger fortalt at det ikke er mulig å bygge klassisk i stort volum. Derfor blir vi ekstra glade over å se nye nabolag som har tett bebyggelse uten å ofre skjønnheten og varmen man finner i mye tradisjonell arkitektur. Ballerud hageby er utformet av både arkitekter og utbyggere med mye rart på samvittigheten, men det er desto hyggeligere å se at de denne gangen har klart å skape noe av virkelig verdi.

Husene er tydelig basert på en forenklet sveitserstil, med store takutstikk, mye symmetri, høye vinduer og gode tredetaljer. Fargepaletten i kombinasjon med en mengde sølvgrå metallelementer kan gi et ufrivillig anstrøk av «The Truman Show», men vil antakelig fungere ypperlig på sikt. Dette prosjektet har gjort at vi ser frem til å følge med på den videre utviklingen hos både Jarmund og Selvaag.Arkitekt: Einar Jarmund & Co
Utbygger: Selvaag Bolig

Verksgata 28–32, Stavanger

Dette prosjektet er en fri rekonstruksjon av tre sjøboder som tidligere lå på stedet, samt restaurering av to bevarte boder. Det er alltid en vurdering om eldre bygninger bør bevares, heller enn å gjenoppbygge replikaer, men å bygge noe som har karakter og stedstilpasning er uansett bedre enn å smelle opp tilfeldige nye påfunn. Stavanger har gjennom flere prosjekter vist et ønske om å styre retningen på det som bygges ut i den historiske bykjernen, noe flere norske byer kunne ha lært av.

De nye bygningene har fått gode proporsjoner og fine farger, og tilpasser seg godt til gateløpene i trehusbyen. De har vinduer med kittede sprosser og ekte tegltak, vestlandspanel og relativt diskrete løsninger for å innpasse ny teknologi. Med dette prosjektet får litt av byen sjelen sin tilbake, og forbipasserende vil kunne glede seg i mange år fremover. Arkitekt: Lund+Slaatto
Utbygger: Smedvig

Bjerregaards gate 11, Oslo

Begrepet «infill» etablerte seg i Norge for noen tiår siden. Slike bygg settes opp på smale og trange tomter, uten å måtte rive nabobygningene for å lage parkeringskjeller og pliktmessige plenstriper. Idéen er gammel, men den mer liberale praksisen er ganske ny. Noen eksempler er høflige og vennlige, men andre sikter seg mer mot brudd og provokasjon. Heldigvis går den nye Bjerregaarden for det første.

Her er alt fra vindusrytme, takvinkler, og farger hentet fra naboene, mens de symmetrisk utformede detaljene er inspirert av kontinental klassisk arkitektur. Arkitektene vil ikke anklages for nostalgi, så her er sprosser i vinduene og figurativ utsmykning fjernet. Likevel lever mer subtile referanser videre, i form av en rustikert base med håndbanket teglstein og franske balkonger. Jerngittere har en utforming som kan minne om tradisjonell spansk arkitektur. Vinduene har ordentlig omramming, og det er flere trukne gesimser med klassiske profiler som tilfører prosjektet verdighet og dybde. Dette er en type infill som reparerer hull i byveven og føyer seg inn på harmonisk vis. Et eksempel til etterfølgelse.Arkitekt: Reiulf Ramstad Arkitekter
Utbygger: Gode Boliger

Lysthuset, Eggedal Borgerstue

Dette historiske hotellet ønsket å utvide bruken av hagen sin, og fikk laget et lysthus med inspirasjon fra både hovedhuset og gårdene i distriktet. I en tid der mange hoteller velger å ignorere sine omgivelser for å maksimere utsikt og inntjening, setter vi pris på aktører som viderefører lokale tradisjoner og bruker klassiske elementer i arkitekturen.

Sveitserstilen sies å være nordmenns favorittstil, og den gjør deg også godt i lysthusform her i Eggedal. Omsorgsfullt restaurerte sprossevinduer er omgitt av detaljert listverk og et stående panel, mens taket er dekket med tradisjonell dråpeskifer. Lysthuset er et eksempel på hvordan også små bygninger kan være viktige for å skape vakre omgivelser og forsterke det som allerede fungerer godt på et sted.Arkitekt: Elisabeth Skare, Sans design
Utbygger: Eggedal Borgerstue
Foto: Ella Bretvik

Kølkjørarveien, Røros

Verdensarvstedet Røros har en særegen karakter, og mye vilje til å ta vare på den. Det nye biblioteket har tidligere vært nominert til Hedersprisen, og nå har et veltilpasset boligprosjekt fått plass på årets liste. Den spesielle bystrukturen på stedet har vært basert på små, selveide bygårder med bakgårdsbygninger som danner et lite atrium for hver eiendom, og i den sammenhengen utgjør de nye flerfamiliehusene et brudd. De åtte leilighetene har likevel fått rammer som gjør at det passer godt inn.

Ved å bryte opp fasadene slik at komplekset fremstår som fire små hus, tilpasser designet seg bergstadens tradisjonelle bebyggelse. Perlestaffpanel lånes fra sveitserstilen og vindusomramming hentes fra klassisk arkitektur, mens skråtak og en knekk i gateveggen gjør at husene følger terrenget. Det kunne gjerne vært noen flere detaljer som skapte variasjon og tekstur, som for eksempel teglsteinspiper, eller mer variert utsmykning og fargebruk på husene og fellesgarasjen. Dette er likevel et godt eksempel på at kommuner kan oppnå mye ved å stille krav om at nye bygninger skal være vakre nok for å få ta opp plass på et særegent sted.Arkitekter: Nordom
Utbygger: Kvarts Eiendom
Foto: Yama Meskinyar

Linna, Notodden

Notodden har en viktig kulturarv med en rekke flotte jugendstilbygninger, som dessverre ikke har inspirert mange nybygg. Dette nye møtestedet er et hederlig unntak.

Eierne har latt seg inspirere av tradisjonelle britiske puber fra mellomkrigstiden, og brukt en uvanlig kombinasjon av elementer som heltredører, stasjonslykter, ferdigpatinert kobber og store sprossevinduer for å oppnå den rette stemningen. Den legger seg fint i byens kvartalstruktur og skaper gode møteplasser rundt seg, samtidig som den gir plass til det grønne og er passelig uformell og avslappet. Stor byutvikling handler av og til om virkningen av små bygninger, og vi tror dette er tilfelle her i Notodden.Arkitekt: SØR arkitekter
Utbygger: Braafjord Eiendom

Tyrihansveien 51, Oslo

På 1920-tallet var det en bevegelse i arkitekturen som fremdeles føles veldig relevant, den korte stilperioden kalt nordisk klassisisme, 20-tallsklassisismen eller Swedish Grace. Den ble til i en tid som ligner vår egen, hvor arkitektene så behov for å kombinere moderne livsførsel med antikkens idealer. Svaret ble en lettere og enklere klassisisme, men med tydelige røtter og menneskelig skala.

Den nye utbyggingen på en godt synlig tomt ved Forskningsparken t-banestasjon fremstår nærmest som et 100-årsjubileum for denne litt glemte stilen, med sine presise tredetaljer, symmetrisk inndeling, optimistisk fargepalett og enkel gjennomføring. Det er dessuten en bygning som knytter seg tett til nabolagets bygninger i samme stil, og bidrar til å fullføre gaterekken på en hensynsfull måte.Arkitekt: Eirik Ryssgård
Utbygger: Tiberius Eiendom

Festningsgata 16, Halden

Arkitekturopprøret er ikke kun opptatt av stilart, men har også lenge vært en heiagjeng for tradisjonelle bykvartaler. Det nye bygget bak Stadskaptein Andersens gård i en del av Haldens tradisjonelle trehusbebyggelse er med på å fullføre en urban form, samtidig som det viderefører hovedhusets arkitektur.

Store empirevinduer og tegltak gir en klassisk følelse, samtidig som leilighetene åpner seg mot solen og utsikten. Knekken i fasaden er med på å skape et lunt uterom, og tilfører kompleksitet til en bygning med lite tradisjonell dekor. Her har de unge utbyggerne i samarbeid med antikvariske myndigheter klart å styrke stedets karakter, samtidig som de legger til rette for at nye grupper kan få plass i byens klassiske strøk.Arkitekter: SG arkitekter
Utbygger: GJ-Invest